← Sosialkunnskap
Tilgjengelig

Velferdsstatens organisering

Du lærer hvordan velferdsstaten er organisert – stat, fylke og kommune, NAV og folketrygden – og å drøfte byråkrati og New Public Management som styringsformer.

Hva skal du gjøre nå?

Kort forklart

Akkurat nok teori til å bruke det

Velferdsstaten LEVERES gjennom et forvaltningssystem i tre nivåer, og arbeidsdelingen må du kunne: Staten setter rammene (lover, budsjett), driver spesialisthelsetjenesten (sykehusene, gjennom helseforetakene), universitetene, og de store trygdeordningene gjennom NAV. Fylkeskommunen har videregående opplæring, tannhelse og kollektivtransport – det er fylket som eier skolen din. Kommunen er velferdsstatens gulv og største leverandør: barnehage, grunnskole, fastlege, sykehjem, hjemmetjenester, barnevern, sosialhjelp. Prinsippet bak er nærhetsprinsippet – tjenester bør leveres nærmest mulig brukeren – men prisen er variasjon: tilbudet avhenger av kommunens økonomi og størrelse (derav debattene om kommunesammenslåing og statlige krav). Folketrygden (1967) er inntektssikringens ryggrad: obligatorisk forsikring hele befolkningen er medlem av, finansiert løpende over skatten («pay as you go» – dagens arbeidstakere betaler dagens pensjonister, husk det til bærekraftstemaet). Den dekker alderspensjon, uføretrygd, sykepenger, dagpenger, foreldrepenger. NAV (2006) slo sammen trygdeetaten, Aetat og deler av kommunal sosialtjeneste til én dør – tidenes største norske forvaltningsreform, med mål om helhetlig oppfølging («flere i arbeid, færre på trygd»). Styringsteorien: Webers byråkrati er forvaltningens grunnform – regelstyre, hierarki, skriftlighet, fagkompetanse, likebehandling – genialt for rettssikkerhet, men med kjente bivirkninger (rigiditet, «systemet» som ikke ser enkelttilfellet). New Public Management (NPM) fra 1980-tallet ville kurere byråkratiet med markedets medisin: mål- og resultatstyring, konkurranseutsetting, stykkprisfinansiering, brukeren som «kunde». Resultatet er omstridt: mer effektivitet og valgfrihet noen steder – mer rapportering, telling og profesjonsfrustrasjon andre. Tillitsreform er pendelens siste sving: mindre detaljstyring, mer faglig skjønn.

Trenger du mer teori? Se ressurser for dette temaet →

Begreper du bør bruke

Trykk for å se hvordan begrepet brukes i en setning, ikke bare som definisjon.

Teoretikere og teorier

Trykk for å se hva teorien sier – og hvordan du bruker den i en drøfting.