Sosialkunnskap

Kildekritikkens spørsmål, Poppers falsifiserbarhet – og konspirasjonsteorier som kritisk tenknings motsetning.

Kvalitativ og kvantitativ metode, variabler og spuriøsitet, reliabilitet og validitet – verktøyene bak alle tall du siterer.

Mead, Berger/Luckmann og Bronfenbrenner: hvordan vi formes til samfunnsmennesker – og hvem som former oss nå.

Maslow med kritikk, Eriksons åtte aldre, tilknytning – og livsmestringsdebatten fra Allardt til «generasjon prestasjon».

Kjønnsbegrepene presist, Giddens' identitetsprosjekt, skeiv teori og levekår – refleksjonsmålet faget krever.

Livskriser og traumer, Cullbergs faser, Durkheims selvmordsstudie – og samfunnets beredskap og tillit.

Grunnloven, menneskerettsloven og EMD – med Fosen-dommen, barnevernssakene og samenes rettigheter som levende cases.

Universalisme mot behovsprøving, arbeidslinja, Esping-Andersens tre velferdsmodeller – den norske modellen som system.

Stat, fylke og kommune, NAV og folketrygden – og styringsstriden mellom Webers byråkrati og New Public Management.

Eldrebølge, forsørgerbrøk og handlingsregel – fagets store drøftingsoppgave, med SSB-tallene som belegg.

Marx, Weber og Bourdieu som verktøy, Gini og levekår som mål – og drøftingen av om ulikhet kan forsvares.

NEET og frafall, Beckers stempling, Birkelunds CV-eksperimenter – mekanismene som skyver ut og holder ute.

Definisjonskampen, rus og kriminalitet med Merton og Hirschi – og forebyggingens tre nivåer.

Voldens former fra Isdal til Galtung, Olweus' mobbedefinisjon – og makt/kontroll-mekanismen i nære relasjoner.

Integrering, assimilering og segregering presist, Barths grenseteori, universell utforming og CRPD – veiene inn i fellesskapet.