Karakterløftet bygger på åpne, offentlige kilder. Her står de alle – hva vi bruker dem til, hvem som eier dem, og hvilke lisenser som gjelder.
Innholdet i Karakterløftet er skrevet for tjenesten: forklaringene, oppgavene, modellsvarene og eksempelsvarene er våre egne. Det vi henter utenfra, er lenker til fagstoff andre har laget, og noen få korte sitater fra verk vi analyserer. Begge deler står nedenfor.
Finner du noe her som er feil kreditert, eller et verk som mangler henvisning, vil vi gjerne vite det: trym@lierdalen.no.
Sist oppdatert: 5. august 2026
Vi lenker – vi kopierer ikke
Ressurslistene i hvert tema peker til kildens egen side. Vi henter ikke inn tekst, bilder eller video derfra og viser dem som våre. Det betyr at du alltid leser fagstoffet hos den som har laget det, i den formen de selv publiserte det, og at rettighetene forblir hos dem.
1 183 lenker, 33 kilder
Alle eksterne ressurser i tjenesten er utgående lenker med kildenavn og en merknad om når ressursen er nyttig. Ingen ekstern tekst eller bilde er innbygget noe sted.
Ingen eksterne bilder
Tjenesten viser ingen bilder fra andres servere. Illustrasjoner og skjermbilder er våre egne filer.
Fagkilder vi lenker til
Antallet er hvor mange steder i tjenesten som peker til kilden.
Læreplanene (LK20) er grunnlaget for alle temaer, og kompetansemål er sitert ordrett der de er relevante. Læreplaner er forskrifter og faller utenfor opphavsretten, men de er Udirs arbeid og oppgis som kilde. Eksamensformen og vurderingsområdene i skriveoppgavene følger Udirs eksamensveiledninger.
Bufdir (10), FHI (8), NAV (3), Helsenorge (3), Helsedirektoratet (2), Lovdata (2), Forbrukertilsynet, NIBIO, Norad og FN-sambandet.
Norske medier og forskningsformidling
forskning.no (2), Forskersonen, Aftenposten og Nettavisen.
Engelskspråklige kilder
Brukt i engelskfagene og i «Aktuelt»: NPR (8), NBC News (3), BBC Learning English, CNN, Fortune, RTÉ, Reuters/The Detroit News, Smithsonian Magazine, The Conversation, The Hollywood Reporter, University of Delaware og Oxford Learner's Dictionaries.
Fordelingen er hentet fra den fulle gjennomgangen i docs/opphavsrett-gjennomgang.md, der hver enkelt lenke er talt opp.
Siterte verk
Noen temaer analyserer skjønnlitteratur, og da må teksten det handler om, kunne siteres. Sitatene er korte og står alltid i en analytisk sammenheng, slik sitatretten i åndsverkloven § 29 krever. Her er verkene:
Ernest Hemingway – «A Clean, Well-Lighted Place» (1933)
Novellen analyseres i temaet «Short Stories and Excerpts» i engelsk 1. Fire korte sitater i modellsvaret.
Jackie Kay – «Old Tongue»
Diktet analyseres i temaet «Poetry and Spoken Word» i engelsk 1: enkeltord og korte linjer sitert som belegg.
Warsan Shire – «Conversations About Home (at a Deportation Centre)», fra Teaching My Mother How to Give Birth (2011)
To linjer sitert som eksempel på bildebruk i samme tema.
Benjamin Zephaniah – «White Comedy», fra Propa Propaganda (1996)
Enkeltord sitert som eksempel på lydvirkemidler i samme tema.
T.S. Eliot – «The Love Song of J. Alfred Prufrock» (1915)
Én linje sitert som eksempel på bildebruk i temaet «Poetry and Figurative Language» i engelsk vg1.
Robert Frost – «The Road Not Taken» (1916) og «Mending Wall» (1914)
Tre ord sitert fra det første; det andre omtales uten sitat, i engelsk vg1 og engelsk 1.
Arnulf Øverland – «Du må ikke sove» (1937)
To verselinjer sitert som eksempel på kamplyrikk i temaet «Mellomkrigstiden» i norsk vg3.
Samuel Taylor Coleridge – «The Rime of the Ancient Mariner» (1798)
Én linje sitert som eksempel på allitterasjon. Falt i det fri.
Falt i det fri
Disse verkene er ikke lenger vernet, og gjengis derfor mer utførlig: Sigbjørn Obstfelders «Jeg ser» (1893) i sin helhet, Alexander Kiellands «Karens jul» (1885) som handlingsreferat, Rudolf Nilsens «Storby-natt» (1925) som omtale med lenke, samt korte sitater fra Emily Dickinson og Robert Burns.
Vedleggstekstene i øvingsoppgavene er egenskrevet for Karakterløftet – ikke ekte tekster – og hvert vedlegg opplyser om det.
Definisjoner fra navngitte forskere
Flere temaer bruker fagdefinisjoner ordrett, fordi det er selve ordlyden eleven skal kunne bruke i en drøfting. Der definisjonen er hentet fra et bestemt verk, står verket oppgitt:
Per Isdal – voldsdefinisjonen
Fra «Meningen med volden» (2000). Brukt i temaet «Vold og trakassering» i sosialkunnskap. Isdal grunnla Alternativ til Vold (ATV).
Hans Jonas – det økologiske imperativ
Fra «Das Prinzip Verantwortung» (1979). Brukt i temaet «Menneskeverd, teknologi og natur» i religion og etikk.
Arne Martin Klausen – kulturdefinisjonen
Brukt i temaet «Kulturbegrepet og kulturforståelse» i sosiologi og sosialantropologi. Definisjonen tilskrives Klausen (1927–2018), som formet norsk kulturforståelse.
Øvrige teoretikere
Galtung, Olweus, Bourdieu, Kant, Singer, Næss, Tylor, Hylland Eriksen med flere presenteres med egne formuleringer av hva teorien sier – ikke med sitat.
Skrifter
Alle skrifter i tjenesten er fritt lisensiert under SIL Open Font License 1.1.
Robotsjekk i innloggingen. Kjører som tjeneste hos Cloudflare.
Alle avhengigheter i prosjektet har åpen lisens. Ingen bruker sterk copyleft (GPL/AGPL).
Vårt eget innhold
Alt annet er skrevet, tegnet eller programmert for Karakterløftet av Lierdalen AS:
Fagtekstene
Begrepsforklaringer, temaintroduksjoner, quizforklaringer og AI-prompter.
Oppgavene og svarene
Øvingsoppgaver, prøver, modellsvar, eksempelsvar og sensorkommentarer. Vedleggstekster er konstruert for øving – aldri ekte, opphavsrettsbeskyttede tekster.
Svartrappa
Metoden med de fem trinnene, og hele vurderingsrammen som bygger på den.
Spillene
Loftet, Karakterløperen, Toppturen, Motdebattanten og Fimbul – kode, grafikk og tekst.
Design og kode
Grensesnitt, fargesystem, ikoner og all applikasjonskode.
Du kan bruke alt fritt til egen læring. Vilkårene for videre bruk står i vilkårene.