Identitet og kjønn

Akkurat nok teori til å bruke det

Kompetansemålet: «utforske ulike perspektiver på kjønn og identitet og reflektere over holdninger til egen og andres identitet» – merk refleksjonskravet: dette temaet handler også om DEG. Identitet er svaret på «hvem er jeg?» – bygget av det du er født inn i (familie, kropp, nasjonalitet), det du velger (verdier, stil, tilhørigheter) og speilingen fra andre (Mead igjen). I individualiserte samfunn er identitet blitt PROSJEKT (Giddens: selvidentitet som refleksivt arbeid) – friere og mer krevende på én gang. Kjønnsbegrepene må holdes fra hverandre: biologisk kjønn (kropp, kromosomer), kjønnsidentitet (opplevd kjønn – hvem du VET du er), kjønnsuttrykk (hvordan kjønn vises: klær, stil) og kjønnsroller (samfunnets forventninger til kjønnene – sosialt konstruert og historisk foranderlig, jf. Berger/Luckmann). For de fleste peker alt samme vei; for noen ikke: kjønnsinkongruens (manglende samsvar mellom kropp og identitet) og ikke-binære identiteter utfordrer toKJØNNSmodellen – og møtes i Norge med helsetilbud, juridisk kjønnsendring (2016) og diskrimineringsvern. Perspektivene som brytes: biologisk (evolusjon, hormoner forklarer forskjeller), sosialkonstruktivistisk (kjønn GJØRES – roller læres og kan endres) og skeiv teori (kategoriene selv er normer som kan utfordres). Refleksjonsdelen: kroppspress og kjønnede idealer (sosiale medier som forsterker), heteronormativitet, og hvordan holdninger til andres identitet – aksept eller trakassering – former deres livskvalitet. Levekårsforskningen om skeive viser hva holdninger koster.

Trenger du mer teori? Se ressurser for dette temaet →

Trykk for å se hvordan begrepet brukes i en setning, ikke bare som definisjon.