45 teoretikere og teorier fra alle temaene i faget – hver med kjernepoenget forklart og et eksempel på hvordan du bruker teorien i en drøfting. Teoribruk er det som løfter et svar fra beskrivelse til analyse.
Leter du etter fagbegrepene? De har egen bank →
Dette må du kunne
Disse sju dekker sosialisering, ulikhet og velferdsstat – kjernen i de fleste drøftingsoppgavene. Resten av banken spisser enkelttemaer.
Flerdimensjonal lagdeling: klasse (marked), status (ære), parti (makt) – og «livssjanser» som samlebegrep for hva posisjonen gjør mulig. Broen mellom Marx' struktur og moderne empiri.
Webers livssjanse-begrep er eksamensgull: ulikhet handler ikke om misunnelse, men om systematisk ulike muligheter til helse, utdanning og trygghet.
Selvmordsstudien (1897) er temaets klassiker: integrasjon og regulering beskytter mot selvdestruksjon – egoistisk, altruistisk og anomisk selvmord som tre sosiale mønstre bak private handlinger.
Durkheim løfter enhver krisedrøfting fra individ til samfunn: spør alltid hva som skjedde med båndene, ikke bare med personen.
Kapitalformene, habitus og feltteorien: ulikhet reproduseres gjennom kultur og utdanning som «oversetter» arv til fortjeneste – symbolsk makt får de dominerte til å akseptere dominansen som naturlig.
Bourdieu forklarer det Gini ikke ser: hvorfor like formelle rettigheter gir ulike utfall – skolen er hans hovedåsted, bruk ham på frafallsstatistikken.
Amerikansk sosialpsykolog (1863–1931): selvet skapes i symbolsk samspill – speiling i signifikante andre, rollelek, den generaliserte andre. Grunnlaget for symbolsk interaksjonisme.
Bruk Mead på sosiale medier: metrikkene er speiling i sanntid – og drøft hva det gjør med selvet når speilet aldri slås av.
Utviklingspsykolog (1917–2005): den økologiske modellen med mikro-, meso-, ekso-, makro- og kronosystem. Standardverktøyet for å analysere oppvekst på flere nivåer samtidig.
Modellen er drøftingsgull i alt fra mobbesaker til forebyggingspolitikk: tiltak må treffe RIKTIG nivå.
Regimeteorien i bærekraftsversjon: den sosialdemokratiske modellens svar på aldring er å maksimere sysselsettingen – særlig kvinners, via barnehager og permisjoner. Familiepolitikk er arbeidsmarkedspolitikk.
Norges høye kvinnelige yrkesdeltakelse er ikke tross velferdsstaten, men på grunn av den – barnehagen er en produksjonsfaktor.
Norsk fredsforsker (1930–2024), fredsforskningens far: skillet direkte–strukturell–kulturell vold. Strukturell vold skader gjennom systemer; kulturell vold er ideene som rettferdiggjør de to andre.
Galtungs triangel er drøftingsgull: direkte vold (slaget), strukturell (fattigdommen), kulturell (holdningene som normaliserer) – tiltak må treffe alle tre hjørner.