KarakterløftetSosiale problemer og forebygging
Du lærer hva som gjør et fenomen til et sosialt problem, hvordan rus og kriminalitet kan forklares sosiologisk – og hvordan samfunnet forebygger på tre nivåer.
Hva skal du gjøre nå?
Akkurat nok teori til å bruke det
Et sosialt problem er en tilstand som rammer mange, har samfunnsmessige årsaker, oppfattes som uønsket – og som fellesskapet mener noe bør gjøres med. Merk det siste leddet: problemer DEFINERES, ikke bare finnes. Hva som regnes som sosialt problem, endres historisk (fyll var privatsak, ble folkehelseproblem; barneoppdragelse med slag var normalt, ble vold) – og kampen om definisjonen er politisk kamp: den som får kalt noe «samfunnsproblem», utløser samfunnets ressurser. Fagets to store eksempler: Rusmiddelbruk: norsk ungdom drikker mindre enn før (FHI/Ungdata-tallene viser fallende ungdomsfyll), mens cannabisdebatten og rusreform-striden viser definisjonskampen live – straff eller helsehjelp? Willy Pedersens forskning på norsk ungdomsrus viser hvordan bruken følger sosiale mønstre: hvem, hvor, med hvem – rus er sosial praksis, ikke bare kjemi. Kriminalitet: registrert ungdomskriminalitet falt i tiår (SSB), og forklaringene må være sosiologiske, ikke moralske. Verktøykassen: Mertons strain-teori – når samfunnet dyrker mål (rikdom, suksess) som store grupper mangler legitime midler til å nå, oppstår trykk mot avvikende tilpasninger (innovasjon/kriminalitet, retrett/rus); sosial kontrollteori (Hirschi) snur spørsmålet – ikke «hvorfor bryter noen loven?» men «hvorfor følger de fleste den?»: bånd til samfunnet (tilknytning, forpliktelser, involvering, tro på reglene) holder oss på plass, og avvik kommer der båndene ryker; stemplingsteorien (forrige tema) forklarer karrierene. Forebygging skjer på tre nivåer du må kunne skille: universell (hele befolkningen: avgifter, aldersgrenser, skoleprogrammer), selektiv (risikogrupper: oppsøkende ungdomsarbeid, foreldrestøtte i utsatte områder) og indisert (dem som alt har utviklet problemet: behandling, oppfølgingsteam). Tommelfingerregelen fra folkehelsefeltet: universelle tiltak mot tilgjengelighet (pris, aldersgrense) har best dokumentert effekt – men minst politisk sexappeal.
Trenger du mer teori? Se ressurser for dette temaet →
Trykk for å se hvordan begrepet brukes i en setning, ikke bare som definisjon.
Trykk for å se hva teorien sier – og hvordan du bruker den i en drøfting.
Ekte saker du kan bruke i svaret
Les hele saken før du bruker den – da kan du svare når læreren spør videre.
Tall du kan bruke som belegg
Statistikk løfter drøftingen fra synsing til belegg. Sjekk ferske tall hos SSB før du bruker dem.