Perspektiver på sosialisering

Akkurat nok teori til å bruke det

Kompetansemålet: «gjøre rede for ulike perspektiver på sosialisering og drøfte hvordan sosialiseringen har endret seg over tid». Sosialisering er prosessen der vi lærer samfunnets normer, verdier og roller – og blir oss selv gjennom andre. Skillene: primærsosialisering (familien – de første, følelsesladde årene der grunnmønstrene legges) og sekundærsosialisering (barnehage, skole, venner, medier – der vi møter formelle normer og nye roller). Perspektivene du skal kunne: Mead – selvet skapes i samspill: vi speiler oss i signifikante andre (de nære) og internaliserer etter hvert den generaliserte andre (samfunnets forventninger); Berger og Luckmann – virkeligheten er sosialt konstruert: samfunnet blir «virkelig» for oss gjennom internalisering (vi tar normene inn som våre egne); Bronfenbrenner – utviklingen skjer i systemer: mikro (familien, klassen), meso (samspillet mellom mikrosystemene), ekso (foreldres arbeidsliv, kommunens budsjetter) og makro (kultur, lovverk) – pluss tidsdimensjonen (krono). Læringsteoriene supplerer: behaviorismens forsterkning (Skinner) og Banduras sosiale læringsteori (imitasjon av modeller). Endringen over tid er drøftingsdelen: fra lydighetsoppdragelse og faste kjønnsroller via institusjonaliseringen (barnehage til nesten alle) til dagens individualiserte oppvekst der sosiale medier er blitt en mektig sosialiseringsagent – med jevnaldrende og algoritmer i roller foreldrene før hadde.

Trenger du mer teori? Se ressurser for dette temaet →

Trykk for å se hvordan begrepet brukes i en setning, ikke bare som definisjon.