KarakterløftetKritisk tenkning, kildekritikk og konspirasjonsteorier
Du lærer å finne og vurdere informasjon om samfunnsspørsmål – og å forstå hvorfor konspirasjonsteorier er kritisk tenknings rake motsetning.
Hva skal du gjøre nå?
Akkurat nok teori til å bruke det
Kompetansemålet krever at du kan «finne og vurdere informasjon for å analysere faglige spørsmål og problemstillinger» – sosialkunnskapens grunnmur, for i dette faget møter du påstander om samfunnet overalt: i medier, statistikk, forskning og meningsytringer. Kritisk tenkning er systematisk vurdering: hva er PÅSTANDEN, hva er BELEGGET, og holder slutningen? Kildekritikkens spørsmål: hvem står bak (avsender og kompetanse), hvorfor finnes kilden (formål – informere, selge, overbevise?), når (aktualitet), og hvordan vet den det den påstår (belegg, metode)? Kildetypene krever ulikt blikk: forskning (fagfellevurdert, men les metoden), offentlig statistikk (SSB – solid, men spør hva som måles), journalistikk (redaktørstyrt – men nyhetskriterier vrir utvalget), interesseorganisasjoner (kunnskap MED agenda) og sosiale medier (alt fra førstehåndskilder til ren desinformasjon). Konspirasjonsteorier er fagets skoleeksempel på kritisk tenknings motsetning: de forklarer hendelser med skjulte, onde sammensvergelser, er ufalsifiserbare (motbevis blir bevis på at «de» skjuler noe), bruker anomalijakt og syndebukk-logikk – og sprer seg fordi de gir enkle svar, fellesskap og noen å skylde på. Å GJENKJENNE mønsteret er beredskapen: fra antisemittiske klassikere til dagens nettbaserte varianter er strukturen den samme.
Trenger du mer teori? Se ressurser for dette temaet →
Trykk for å se hvordan begrepet brukes i en setning, ikke bare som definisjon.
Trykk for å se hva teorien sier – og hvordan du bruker den i en drøfting.
Ekte saker du kan bruke i svaret
Les hele saken før du bruker den – da kan du svare når læreren spør videre.
Tall du kan bruke som belegg
Statistikk løfter drøftingen fra synsing til belegg. Sjekk ferske tall hos SSB før du bruker dem.