KarakterløftetInkludering og mangfold
Du lærer å skille integrering fra assimilering og segregering, å analysere etnisitet med Barth – og å drøfte hvordan arbeidsliv og samfunn kan inkludere: IA-avtale, universell utforming, CRPD.
Hva skal du gjøre nå?
Akkurat nok teori til å bruke det
Temaet samler trådene fra hele faget: hvordan blir et mangfoldig samfunn et INKLUDERENDE samfunn? Begrepstrioen først, for den forveksles til stryk: Integrering er toveis tilpasning – minoriteten deltar i samfunnets fellesarenaer (arbeid, skole, sivilsamfunn) og beholder samtidig rom for egen identitet, mens majoritetssamfunnet justerer sine institusjoner. Assimilering er enveis: minoriteten skal bli lik majoriteten og gi avkall på eget språk og kultur – fornorskingspolitikken mot samene er det norske skrekkeksemplet. Segregering er atskillelse: gruppene lever i hver sine verdener – geografisk (boligområder), sosialt (nettverk) eller institusjonelt (skoler); den kan være påtvunget eller «valgt», og selvforsterkende uansett. Norsk integreringspolitikk står offisielt på integreringslinjen med ARBEID som hovedarena – introduksjonsprogram, språkkrav, kvalifisering (og Brochmann-koblingen fra bærekraftstemaet: sysselsetting avgjør). Etnisitet må analyseres, ikke antas: Barths klassiske innsikt er at etnisitet ikke er «kulturinnhold i en beholder», men GRENSER som skapes og vedlikeholdes i møtet mellom grupper – etnisk identitet aktiveres, forhandles og endres relasjonelt; det forklarer hvorfor «norskhet» debatteres høyest når grensene utfordres. Inkludering gjelder også funksjonsevne: den sosiale modellen for funksjonshemming flytter problemet fra individet til omgivelsene – man ER ikke funksjonshemmet, man BLIR det i møte med trapper, formater og fordommer; universell utforming (omgivelser brukbare for alle uten spesialtilpasning) er modellens praktiske konsekvens, og CRPD (FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter) dens rettslige – med den norske striden om inkorporering i menneskerettsloven som levende eksempel. I arbeidslivet: IA-avtalen (inkluderende arbeidsliv) mellom partene og staten skal senke sykefravær og terskler inn; lønnstilskudd, tilrettelegging og kvotering er verktøyene, og NHOs/LOs trepartssamarbeid rammen. Nøkkelspenningen til drøfting: likebehandling (samme regler for alle) mot tilrettelegging (ulik innsats for likt resultat) – formell mot reell likhet, Berlin og Sen fra menneskerettighetstemaet i praktisk arbeidstøy.
Trenger du mer teori? Se ressurser for dette temaet →
Trykk for å se hvordan begrepet brukes i en setning, ikke bare som definisjon.
Trykk for å se hva teorien sier – og hvordan du bruker den i en drøfting.
Tall du kan bruke som belegg
Statistikk løfter drøftingen fra synsing til belegg. Sjekk ferske tall hos SSB før du bruker dem.