Treningsplanlegging og egentrening

Akkurat nok teori til å bruke det

Vg3-målet er presist: «planleggje, gjennomføre og vurdere eigentrening og forklare korleis dette kan medverke til ein fysisk aktiv og helsefremjande livsstil etter avslutta skulegang». Merk de FIRE verbene – planlegge, gjennomføre, vurdere, forklare – for de er vurderingskriteriene dine. Planleggingen starter med nå-situasjonen: hvor står du (test, erfaring, tid tilgjengelig, skader)? Så målsettingen – og gode mål er SMARTE: spesifikke, målbare, ambisiøse-men-realistiske, tidsbestemte. «Komme i form» er et ønske; «forbedre 3000-metertiden fra 15:30 til 14:45 på åtte uker» er et mål. Skill resultatmål (utfallet), prestasjonsmål (egne målbare delmål) og prosessmål (hva du gjør: «tre økter i uka») – prosessmålene er de du faktisk kontrollerer, og de bærer motivasjonen når resultatene svinger. Selve treningsplanen fordeler økter over uker med metode, intensitet og progresjon per økt – bygget på treningsprinsippene (belastning/restitusjon, progresjon, spesifisitet, variasjon, individualisering) og med testing i start og slutt under LIKE forhold. Gjennomføringen dokumenteres i treningsdagbok: hva ble gjort, intensitet (puls/Borg), hvordan det kjentes – dagboka er både styringsverktøy (justere planen når livet skjer) og dokumentasjon til vurderingen. Vurderingen er der mange mister poeng: sammenlign testresultat med mål, men FORKLAR avviket med treningslære (for rask progresjon? for lite restitusjon? feil intensitetssone?) og pek på hva du ville endret – vurdering er analyse, ikke bare fasit. Og til slutt livsstilsperspektivet som løfter det hele: forklar hvordan erfaringen (å kunne planlegge, dosere og justere egen trening) er verktøyet du tar med inn i voksenlivet – kompetansemålet handler til syvende og sist om å bli sin egen trener for livet, ikke om åtte uker på vg3.

Trenger du mer teori? Se ressurser for dette temaet →

Trykk for å se hvordan begrepet brukes i en setning, ikke bare som definisjon.