Oppvarming og treningsprinsipper

Akkurat nok teori til å bruke det

Oppvarming er forberedelsen som gjør kroppen klar for aktivitet – og den har målbare effekter: økt kropps- og muskeltemperatur (raskere nerve- og muskelarbeid), økt blodgjennomstrømning til musklene, smidigere ledd og senket skaderisiko – pluss den mentale omstillingen fra klasserom til aktivitet. Skill generell oppvarming (rolig helkroppsaktivitet som jogging – hever temperaturen) fra spesifikk oppvarming (øvelser som ligner aktiviteten du skal i gang med – skuddtrening før håndball, korte drag før sprint). God oppvarming varer gjerne 10–20 minutter og øker gradvis i intensitet. Treningsprinsippene er reglene som gjør trening til noe annet enn tilfeldig slit, og de henger sammen i én grunnmodell: belastning og tilpasning. Kroppen svarer på belastning som forstyrrer likevekten, med å bygge seg litt sterkere enn før – superkompensasjon – men bare hvis den får restitusjon (hvile, søvn, næring) til å gjennomføre reparasjonen. Derav prinsippene: progresjon (belastningen må økes gradvis etter hvert som kroppen tilpasser seg – ellers stagnerer du; øker du for fort, blir du skadet eller overtrent), spesifisitet (du blir god på det du trener på – løping gir løpsform, ikke svømmeform; treningen må ligne målet), variasjon (varierte øvelser og intensiteter gir bredere tilpasning, mindre belastningsskade og mer motivasjon) og individualisering (samme økt gir ulik virkning hos ulike kropper – treningen må tilpasses forutsetningene dine, som også er kjernen i kompetansemålet «ut frå eigne føresetnader»). Til fagsamtalen: kunne BEGRUNNE en oppvarming og en treningsuke med prinsippene – ikke bare gjennomføre dem.

Trenger du mer teori? Se ressurser for dette temaet →

Trykk for å se hvordan begrepet brukes i en setning, ikke bare som definisjon.