KarakterløftetReligionskunnskap og metode
Du lærer fagets verktøykasse: religionsbegrepet, Smarts dimensjoner, innenfra- og utenfra-perspektiv og metodene for sammenligning og kildekritikk.
Hva skal du gjøre nå?
Akkurat nok teori til å bruke det
Religion og etikk vurderes ikke på hva du TROR, men på hvordan du ANALYSERER – og analysen krever verktøy. Grunnbegrepet først: religion kan defineres substansielt (hva religion ER: tro på noe overnaturlig) eller funksjonelt (hva religion GJØR: gir mening, fellesskap, orden) – definisjonsvalget avgjør hva som telles med, og er i seg selv et drøftingspoeng. Et livssyn (som livssynshumanismen) svarer på de samme store spørsmålene uten gudstro. Analysens arbeidshest er Ninian Smarts sju dimensjoner (ritual, myte/fortelling, lære, etikk, opplevelse, sosial organisering, materielle uttrykk): de lar deg beskrive og sammenligne religioner systematisk i stedet for å synse. Like viktig er perspektivbevisstheten: innenfra-perspektivet (hvordan den troende ser det) og utenfra-perspektivet (forskerens beskrivelse) – på muntlig eksamen skal du kunne veksle mellom dem og vise IMI-modellen-tenkningen: religion finnes som Idealform (læren), Mangfoldsform (levd praksis) og Individform (den enkeltes tro). Til slutt kildene: religiøse tekster, medier og nettsider vurderes med TONE (troverdighet, objektivitet, nøyaktighet, egnethet), og uenighet håndteres med dialog – å «ta andres perspektiv» er et eget kompetansemål.
Trenger du mer teori? Se ressurser for dette temaet →
Trykk for å se hvordan begrepet brukes i en setning, ikke bare som definisjon.
Trykk for å se hva tenkeren bidro med – og hvordan du bruker det i et svar.
Tall du kan bruke som belegg
Statistikk løfter drøftingen fra synsing til belegg. Sjekk ferske tall hos SSB før du bruker dem.