KarakterløftetReligions- og livssynskritikk
Du lærer å drøfte kritikkens former – fra Feuerbach, Marx og Nietzsche til nyateismen og kritikken innenfra – og å vurdere kritikk av kritikken.
Hva skal du gjøre nå?
Akkurat nok teori til å bruke det
Kompetansemålet ber deg drøfte «ulike former for religions- og livssynskritikk» – merk: FORMER, i flertall, og at også livssyn kan kritiseres. Sorter kritikken i typer. Sannhetskritikk: religionens påstander er usanne eller ubegrunnede – fra opplysningstidens fornuftskritikk til nyateismen (Dawkins m.fl.: religion som uvitenskapelig og skadelig). Projeksjonskritikk (Feuerbach): Gud er menneskets egne idealer projisert på himmelen – mennesket skapte Gud i sitt bilde. Funksjonskritikk: religionen VIRKER undertrykkende – Marx («opium for folket»: religion demper smerten og bevarer uretten), feministisk kritikk (patriarkalske strukturer og gudsbilder) og maktkritikk (institusjoners overgrep og hykleri). Eksistenskritikk (Nietzsche): «Gud er død» – og slavemoralens verdier hemmer mennesket. I tillegg: kritikk innenfra – profetene, Luther, reformbevegelser i alle tradisjoner kritiserer egen religion, ofte skarpest av alle. Drøftingen krever to blikk til: religionenes SVAR på kritikken (teologi som tåler, tilpasser eller avviser) og kritikk av kritikken – nyateismen anklages selv for scientisme og karikering, og sekulære livssyn må tåle samme prøving. Skill alltid kritikk av ideer (legitimt, nødvendig) fra hets mot mennesker (gruppefiendtlighet).
Trenger du mer teori? Se ressurser for dette temaet →
Trykk for å se hvordan begrepet brukes i en setning, ikke bare som definisjon.
Trykk for å se hva tenkeren hevdet – og hvordan du bruker det i en drøfting.