KarakterløftetReligion, politikk og sekularisering
Du lærer å drøfte samspillet mellom religion, livssyn og politikk – fra statskirke og religiøs nasjonalisme til det livssynsåpne samfunnet.
Hva skal du gjøre nå?
Akkurat nok teori til å bruke det
Kompetansemålene ber deg drøfte «aktuelle eksempler på samspillet mellom religion, livssyn og politikk» og utforske «hvordan religion inngår i historiske endringsprosesser». Grunnbegrepene: en sekulær stat er nøytral i livssynsspørsmål (staten har ikke religion – borgerne kan ha), sekularisering er prosessen der religionens samfunnsmakt svekkes, og religionsfrihet er menneskeretten som beskytter både tro og ikke-tro. Norge som case: fra eneveldets konfesjonsstat via dissenterlov (1845), oppløsning av statskirken (2012/2017) til dagens livssynsåpne samfunn – der religion er synlig i offentligheten, men staten likebehandler. Historisk har religion drevet endring begge veier: legitimert makt (kongedømme «av Guds nåde», kolonialismens misjonsargument) OG mobilisert motstand (borgerrettsbevegelsen med King, polsk Solidaritet, frigjøringsteologi). Dagens spenninger: religiøs nasjonalisme (hindutva i India, kristen nasjonalisme i USA og Russland, politisk islam), symbolstrider (hijab, skolegudstjenester) – og verdispørsmålene (abort, likekjønnet ekteskap, dødshjelp) der religiøse og sekulære argumenter møtes i lovgivning. Analysegrepet: spør alltid HVEM som bruker religionen, TIL hva – og skill religion som tro fra religion som identitetsmarkør og maktressurs.
Trenger du mer teori? Se ressurser for dette temaet →
Trykk for å se hvordan begrepet brukes i en setning, ikke bare som definisjon.
Trykk for å se hva skikkelsen betydde – og hvordan du bruker det i et svar.
Ekte saker du kan bruke i svaret
Les hele saken før du bruker den – da kan du svare når læreren spør videre.
Tall du kan bruke som belegg
Statistikk løfter drøftingen fra synsing til belegg. Sjekk ferske tall hos SSB før du bruker dem.