KarakterløftetRelasjoner, fordommer og diskriminering
Du lærer å drøfte etikk der den leves: kommunikasjon og grenser i relasjoner – og mekanismene bak gruppefordommer, rasisme og diskriminering.
Hva skal du gjøre nå?
Akkurat nok teori til å bruke det
To kompetansemål møtes her. Det første: «identifisere og drøfte etiske problemstillinger i tilknytning til kommunikasjon, mellommenneskelige relasjoner og identitet» – hverdagens etikk: samtykke og grensesetting i relasjoner og seksualitet, ærlighet og lojalitet i vennskap, delingskulturens dilemmaer (bilder uten samtykke, utfrysing i chatter, anonym hets), og ære/skam-dynamikker der familiens omdømme legger press på individets valg. Det andre: «diskutere problemstillinger knyttet til gruppebaserte fordommer, rasisme og diskriminering». Begrepskjeden er verktøyet: stereotypi (forenklet gruppebilde) → fordom (forhåndsdom med følelse) → diskriminering (usaklig forskjellsbehandling i handling) → strukturell diskriminering (mønstre i systemer uten at noen «mener» det). Rasisme er fordommer og diskriminering knyttet til hudfarge/etnisitet – biologisk (raselære) eller kulturell («deres kultur gjør dem sånn»); gruppefiendtlighet samler fenomenene: antisemittisme, muslimfiendtlighet, homofiendtlighet, antisiganisme. Mekanismene er felles: inn-/utgruppe-psykologi, generalisering fra enkelttilfeller, umenneskeliggjørende språk, syndebukk-behov i krisetider. Etikken forplikter begge veier: majoriteten på likebehandling – og alle på å skille kritikk av praksis fra dom over gruppe. Religionene er her både offer (minoritetshets), medskyldige (religiøst begrunnet diskriminering) og ressurs (menneskeverd, nestekjærlighet).
Trenger du mer teori? Se ressurser for dette temaet →
Trykk for å se hvordan begrepet brukes i en setning, ikke bare som definisjon.