KarakterløftetMenneskeverd, teknologi og naturens egenverdi
Du lærer å drøfte de hardeste anvendte spørsmålene: bioteknologi, KI og menneskeverdet – og om naturen har verdi i seg selv.
Hva skal du gjøre nå?
Akkurat nok teori til å bruke det
Kompetansemålet: drøft «menneskeverd og naturens egenverdi i møte med teknologisk utvikling». Grunnbegrepet først: menneskeverd er tanken om at hvert menneske har ubetinget verdi – uavhengig av nytte, evner og prestasjon. Begrunnelsene varierer (gudbilledlighet, Kants fornuftsvesen, menneskerettighetenes «iboende verdighet»), men konsekvensen er felles: mennesket har verdi, ikke pris – det kan aldri BARE være middel. Teknologien presser begrepet på begge ender av livet og i midten: bioteknologien (fosterdiagnostikk og sortering, genredigering/CRISPR, surrogati) stiller spørsmålet NÅR verdet begynner og OM vi kan designe mennesker; KI og algoritmer stiller det på nytt: hva skjer med verdighet og ansvar når maskiner vurderer, overvåker og beslutter over mennesker – og hva gjør chatboter og «sosiale» KI-er med relasjonene verdigheten leves i? Naturetikken utvider sirkelen: har naturen bare instrumentell verdi (antroposentrisme), verdi i alt som lever (biosentrisme), eller i helheten – arter, økosystemer (økosentrisme)? Religionene bidrar på begge felt: forvaltertanken (mennesket som ansvarlig gartner), østlige tradisjoners ahimsa og samspillstenkning, samisk naturforståelse – og Kant, Mill og dydsetikken gir de sekulære verktøyene. Drøft alltid med modellene fra etikk-temaet – dette temaet er deres anvendelsesfelt.
Trenger du mer teori? Se ressurser for dette temaet →
Trykk for å se hvordan begrepet brukes i en setning, ikke bare som definisjon.
Trykk for å se hva tenkeren hevdet – og hvordan du bruker det i en drøfting.
Ekte saker du kan bruke i svaret
Les hele saken før du bruker den – da kan du svare når læreren spør videre.
