Majoritet, minoritet og urfolk: religion i Sápmi og Norge

Akkurat nok teori til å bruke det

Kompetansemålet er presist: analyser «religion og livssyn i et majoritets-, minoritets- og urfolksperspektiv med vekt på Sápmi/Sábme/Saepmie og Norge». Perspektivene er analysebriller: majoritetsperspektivet ser sin egen posisjon som nøytral norm (kristen kalender og «vanlige» høytider «er bare sånn det er»), minoritetsperspektivet erfarer normen som vegg (be om fri til id, forsvare hijaben, finne halalmat) – og urfolksperspektivet er noe eget: samene er ikke innvandret minoritet, men folk i eget landområde med egne rettigheter (ILO-konvensjon 169, Grunnloven § 108). Samisk religion før kristningen var et helhetlig livssystem: verden med flere nivåer, noaidien (sjamanen) som bindeledd via runebommen (goavddis), hellige steder (sieidi) og offerpraksis, nær relasjon til land og dyr. Kristningen og fornorskingen undertrykte den: misjon fra 1600–1700-tallet (Thomas von Westen), runebommer brent, joik forbudt, noaidier forfulgt (Anders Poulsen-saken) – og læstadianismen ble paradoksalt både fornorskingsmotstand og samisk kristendomsform. I dag: revitalisering – joiken tilbake (også i kirken), symboler og seremonier gjenopplives, Sannhets- og forsoningskommisjonen (2023) dokumenterte også de religiøse overgrepene. Grepet: bruk de tre perspektivene AKTIVT – samme sak (f.eks. skolegudstjeneste) ser ulik ut gjennom hver brille.

Trenger du mer teori? Se ressurser for dette temaet →

Trykk for å se hvordan begrepet brukes i en setning, ikke bare som definisjon.