Jødedommen

Akkurat nok teori til å bruke det

Jødedommen (ca. 15 millioner jøder) er de abrahamittiske religionenes eldste: monoteismen, skriftene og paktstanken som kristendom og islam bygde videre på. Kjernen er pakten: Gud valgte Israel som sitt folk – utvelgelsen er til ansvar, ikke privilegium – og ga Toraen (loven, de fem Mosebøkene) som paktens innhold. Jødedommen er derfor mer praksis- enn dogmereligion: de 613 budene (mitzvot) former hverdagen gjennom sabbaten (hviledagen fredag kveld–lørdag kveld), kosher-reglene for mat og livsløpsritene (omskjæring, bar/bat mitsva). Ved siden av den skriftlige Toraen står den muntlige: Talmud – rabbinernes diskuterende fortolkningstradisjon, der uenigheten selv er hellig arbeidsform. Retningene (ortodoks, konservativ, reform) skiller seg i synet på hvor bindende loven er i moderne tid. To erfaringer preger jødisk historie og identitet: diasporaen (livet spredt blant andre folk etter tempelets fall år 70) og forfølgelsene – fra middelalderens jødehat via holocaust til dagens antisemittisme. I Norge: et lite trossamfunn (ca. 1 500 medlemmer) med stor historie – jødeparagrafen 1814–1851, deportasjonene 1942, minnearbeidet i dag.

Trenger du mer teori? Se ressurser for dette temaet →

Trykk for å se hvordan begrepet brukes i en setning, ikke bare som definisjon.