Tilgjengelig

Ideer om mennesket

Du lærer å sammenligne menneskesyn på tvers av filosofiske tradisjoner – vestlige, indiske og kinesiske – og å bruke kjønn som analytisk perspektiv.

Hva skal du gjøre nå?

Kort forklart

Akkurat nok teori til å bruke det

Kompetansemålet ber deg «utforske og drøfte ideer om mennesket slik de kommer til uttrykk i ulike filosofiske tradisjoner» – merk flertallet: den vestlige tradisjonen er ÉN av flere. Sammenlign på faste spørsmål: Hva ER mennesket (kropp/sjel/prosess)? Er det godt eller ondt av natur? Fritt eller bestemt? Individ eller del av fellesskap? Vestlig tradisjon: Platons todeling (udødelig sjel fanget i kropp), Aristoteles' «fornuftig og sosialt dyr», kristendommens gudbilledlighet og syndighet, Descartes' dualisme, Kants verdighet (mennesket som mål i seg selv), Darwins og Freuds desentrering (dyret og det ubevisste), eksistensialismens «du er dine valg» – og Beauvoirs kjønnsvending. Indisk tradisjon: atman–brahman (selvet er evig og guddommelig) mot buddhismens anatman (intet fast selv – prosess) – nabotradisjoner med motsatte svar. Kinesisk tradisjon: Konfutse – mennesket blir menneske gjennom RELASJONENE (sønn, elev, borger) og kultiveres gjennom ritualer og dannelse; Mencius (mennesket er godt av natur) mot Xunzi (må formes); daoismen – lev i samsvar med veien (dao), ikke mot den. Kjønnsperspektivet går på tvers: hva har tradisjonene ment at «menneske» betyr for kvinner? – Beauvoirs «man fødes ikke som kvinne, man blir det» er verktøyet.

Trenger du mer teori? Se ressurser for dette temaet →

Begreper du bør bruke

Trykk for å se hvordan begrepet brukes i en setning, ikke bare som definisjon.

Filosofer og tenkere

Trykk for å se hva tenkeren hevdet – og hvordan du bruker det i en drøfting.