KarakterløftetHinduismen og sikhismen
Du lærer å analysere Indias to store tradisjoner – hinduismens mangfold uten grunnlegger, og sikhismens unge monoteisme.
Hva skal du gjøre nå?
Akkurat nok teori til å bruke det
Hinduismen (ca. 1,1 milliarder) er egentlig en samlebetegnelse på Indias religiøse tradisjoner – uten grunnlegger, uten felles trosbekjennelse, uten kirkeorganisasjon: selve ordet er et yndet eksempel på at «religion» som kategori er vestlig konstruksjon. Fellesnevnerne: samsara og karma (gjenfødelseskretsløpet), dharma (den kosmiske og sosiale orden – pliktene dine etter livsfase og posisjon), og målet moksha – frigjøring fra kretsløpet. Gudsbildet spenner fra polyteisme via de store gudene (Vishnu med avatarene Rama og Krishna, Shiva, gudinnen Devi) til filosofisk monisme: alt er dypest sett brahman, verdenssjelen – og atman (selvet) ER brahman. Veiene til moksha er flere: handlingens, innsiktens og hengivelsens vei (bhakti – folkefromhetens hovedspor). Praksis: puja (tilbedelse hjemme og i tempel), høytidene divali og holi, elven Ganges – og kastesystemet som religiøst begrunnet samfunnsorden, offisielt forbudt å diskriminere etter, men sosialt virksomt. Sikhismen (ca. 25–30 millioner) oppsto i Punjab på 1500-tallet med Guru Nanak: én Gud uten form, alle mennesker like (kastesystemet avvises), ærlig arbeid og deling – og etter ti guruer ble skriften Guru Granth Sahib selve guruen. De fem k-ene (bl.a. uklippet hår under turbanen) gjør sikher synlige – også i Norge.
Trenger du mer teori? Se ressurser for dette temaet →
Trykk for å se hvordan begrepet brukes i en setning, ikke bare som definisjon.
Trykk for å se hva skikkelsen betydde – og hvordan du bruker det i et svar.