Eksistensielle spørsmål og filosofi
Du lærer å utforske de store spørsmålene – mening, virkelighet, det gode liv og ondskapens problem – med filosofiens verktøy.
Hva skal du gjøre nå?
Akkurat nok teori til å bruke det
Kompetansemålet ber deg «utforske og reflektere over eksistensielle spørsmål og svar». Eksistensielle spørsmål er spørsmålene ingen slipper unna: Hva er meningen med livet? Hva kan jeg vite? Hva skjer når vi dør? Hvorfor finnes lidelse? – og de kjennetegnes ved at de ikke kan avgjøres empirisk, men krever REFLEKSJON. Filosofien er den systematiske utforskingen: still spørsmålet presist, skill begrepene, prøv argumentene. Disiplinene gir kartet: metafysikk (hva finnes?), epistemologi (hva kan vi vite?), etikk (hva bør vi gjøre?). Klassiske stasjoner du bør kunne bruke: Platons hulelignelse (sansene viser skygger – virkeligheten er ideene), Descartes' tvil («jeg tenker, altså er jeg» – sikker kunnskap søkes innenfra), Kants kopernikanske vending (vi erkjenner verden gjennom våre egne former – tingen i seg selv er utilgjengelig). På meningsspørsmålet: religionene svarer med gitt mening (skapt av Gud, del av kosmisk orden), eksistensialismen (Sartre, Camus) med skapt mening – eksistensen kommer før essensen, du ER dine valg – og de greske skolene med det gode liv: eudaimonia (Aristoteles: blomstring gjennom dyd), stoisismen (ro gjennom å skille hva du rår over). Ondskapens problem (teodicé) er spisstest: hvordan kan en god, allmektig Gud tillate lidelse?
Trenger du mer teori? Se ressurser for dette temaet →
Trykk for å se hvordan begrepet brukes i en setning, ikke bare som definisjon.
Trykk for å se hva tenkeren hevdet – og hvordan du bruker det i en drøfting.