Buddhismen

Akkurat nok teori til å bruke det

Buddhismen (ca. 500 millioner) springer ut av Siddharta Gautamas oppvåkning i Nord-India på 400-tallet f.Kr. – han ble Buddha, «den oppvåknede». Kjernen er diagnostisk, nesten terapeutisk: de fire edle sannhetene – livet er preget av utilfredshet (dukkha), årsaken er begjær og livstørst, begjæret kan slokkes, og veien dit er den åttedelte veien (rett innsikt, etikk og meditasjon). Verdensbildet deler øst-tradisjonenes grunnfigur: tilværelsen er et kretsløp av gjenfødelser (samsara) styrt av karma – handlingers moralske årsak-virkning – og målet er ikke evig liv, men frigjøring fra kretsløpet: nirvana. Radikalest er læren om anatman: det finnes ikke noe fast, evig selv – mennesket er en strøm av foranderlige prosesser. Buddhismen er dermed ikke-teistisk i kjernen (ingen skapergud) og utfordrer substansielle religionsdefinisjoner. Retningene: theravada («de eldstes lære» – munkefellesskapet i sentrum, Sørøst-Asia) og mahayana («den store vognen» – bodhisattva-idealet, Øst-Asia; med vajrayana/tibetansk som egen gren). I Vesten møter du buddhismen både som innvandrerreligion og som «mindfulness» – et populærkultur-case i seg selv.

Trenger du mer teori? Se ressurser for dette temaet →

Trykk for å se hvordan begrepet brukes i en setning, ikke bare som definisjon.