KarakterløftetTidlig modernisme og nyromantikk (1890–1914)
Du lærer å forklare hvorfor litteraturen vendte seg innover på 1890-tallet – og å kjenne igjen modernistiske trekk i dikt og prosa.
Hva skal du gjøre nå?
Akkurat nok teori til å bruke det
Rundt 1890 mister mange forfattere troen på gjennombruddslitteraturens samfunnsprogram. Moderniteten – industrialisering, storbyer, vitenskap og sekularisering – gjør verden fremmed, og litteraturen svarer med å vende blikket innover. Knut Hamsun krever i 1890 en litteratur om «det ubevisste sjeleliv», og med Sult samme år kommer den første norske romanen der sinnets irrasjonelle strømninger ER handlingen. I lyrikken bryter Sigbjørn Obstfelder med metrikk og rim i frie vers: «Jeg ser» (1893) uttrykker fremmedfølelse med en stemme som «er kommet på en feil klode». Denne tidlige norske modernismen kalles ofte nyromantikk fordi den deler romantikkens interesse for sjelen, naturen og det irrasjonelle – men den mangler romantikkens harmoni. På eksamen er nøkkelen å vise at bruddet skjer i både innhold (fra samfunn til sinn) og form (fra fast metrikk og objektiv fortelling til frie vers og indre monolog).
Trenger du mer teori? Se ressurser for dette temaet →
Trykk for å se hvordan begrepet brukes i en setning, ikke bare som definisjon.
Trykk for å se hva forfatteren skrev – og hvordan du bruker det i et eksamenssvar.