Talemål i endring: dialektene i dag

Akkurat nok teori til å bruke det

Kompetansemålet krever at du kan «gjøre rede for endringer i talespråk i Norge i dag». Grunnmuren er begrepene: en dialekt (geolekt) er talemålet knyttet til et sted, en sosiolekt til en samfunnsgruppe. Dialektene beskrives med målmerker – systematiske trekk som skiller dem: tjukk l, skarre-r, palatalisering (mainn/ballj), apokope (å kast), kløyvd infinitiv, personlige pronomen (æ/eg/jei/i). Norge er et internasjonalt unntak: dialekt brukes i alle sammenhenger – NRK, Stortinget, klasserommet – uten offisielt standardtalemål. Men talemålet endrer seg raskt, og endringene går i mønstre: dialektnivellering (lokale særtrekk slipes vekk mot regionale bymål – «trondheimsk» spiser omlandet), talemålsregionalisering, og press fra bokmålsnært østlandsmål og engelsk. Drivkreftene er mobilitet, urbanisering, medier og akkommodasjon – at vi ubevisst tilpasser talen til samtalepartneren. Samtidig står dialekten sterkere enn noensinne som identitetsmarkør: unge dialektskriver i meldinger og sosiale medier. Kort sagt: særtrekkene svekkes, stoltheten styrkes – og den spenningen er eksamensgull.

Trenger du mer teori? Se ressurser for dette temaet →

Trykk for å se hvordan begrepet brukes i en setning, ikke bare som definisjon.