Realisme og modernisme som skrivemåter: menneske, natur og samfunn
Du lærer å bruke de to tradisjonene som analyseverktøy på tvers av epoker – kompetansemålets kjernespørsmål på skriftlig eksamen.
Hva skal du gjøre nå?
Akkurat nok teori til å bruke det
Kompetansemålet ber deg utforske hvordan tekster fra den realistiske og den modernistiske tradisjonen framstiller menneske, natur og samfunn. Da må du løfte begrepene fra epoke til skrivemåte: realisme er en måte å skrive på – troverdig ytre verden, årsak og virkning, mennesket som sosialt vesen – og modernisme en annen: brutt form, indre virkelighet, mennesket som fremmed. Skrivemåtene finnes i alle tiår etter 1850, og eksamensoppgaver kombinerer gjerne tekster på tvers: et Kielland-utdrag mot en Fosse-scene, et Obstfelder-dikt mot Rolf Jacobsen. Grepet som gir uttelling, er å sammenligne på tre nivåer: menneskesyn (formes mennesket av samfunn og miljø – eller er det alene med seg selv?), natursyn (ressurs og kulisse – eller kraft, speil og tapt hjem?) og samfunnssyn (kan samfunnet forbedres gjennom avsløring – eller er det et fremmedgjørende maskineri?). Under finner du tradisjonene satt opp som verktøykasse.
Trenger du mer teori? Se ressurser for dette temaet →
Trykk for å se hvordan begrepet brukes i en setning, ikke bare som definisjon.