KarakterløftetMellomkrigstiden (1900–1945): realisme og modernisme side om side
Du lærer å vise hvordan to tradisjoner lever parallelt – psykologisk realisme, kamplyrikk og modernistiske eksperimenter i en politisk opphetet tid.
Hva skal du gjøre nå?
Akkurat nok teori til å bruke det
Etter 1900 deler norsk litteratur seg i to spor som lever side om side. Den nyrealistiske tradisjonen (ofte kalt etisk eller psykologisk realisme) vender tilbake til samfunnet og historien, men med større vekt på verdier og indre liv: Sigrid Undset skriver om kvinneliv, tro og valg i Kristin Lavransdatter, Olav Duun om slektsarv og forsoning i Juvikfolke. Samtidig fortsetter det modernistiske sporet i skyggen: Kristofer Uppdal og Rolf Jacobsen henter storbyen, maskinene og farten inn i lyrikken. Tiden er politisk: arbeiderdiktningen (Rudolf Nilsen) og kamplyrikken (Arnulf Øverlands «Du må ikke sove», 1937) mobiliserer mot urett og fascisme, og i kulturdebatten på 30-tallet står radikale og konservative steilt mot hverandre om psykoanalyse, moral og diktningens oppgave. Freuds psykoanalyse preger både debatten og litteraturen. På eksamen gir det uttelling å vise at «realisme» og «modernisme» her er skrivemåter forfattere velger mellom – ikke perioder som avløser hverandre.
Trenger du mer teori? Se ressurser for dette temaet →
Trykk for å se hvordan begrepet brukes i en setning, ikke bare som definisjon.
Trykk for å se hva forfatteren skrev – og hvordan du bruker det i et eksamenssvar.