Kritisk lesing: propaganda, desinformasjon og argumentasjon
Du lærer å avsløre skjult påvirkning – fra klassisk propaganda til algoritmestyrt desinformasjon og hverdagens tendensiøse argumentasjon.
Hva skal du gjøre nå?
Akkurat nok teori til å bruke det
Norskfaget på vg3 skal gjøre deg til en kritisk leser i et informasjonslandskap der påvirkning sjelden melder seg som påvirkning. Propaganda er systematisk, ensidig påvirkning der målet helliger midlene: forenkling, fiendebilder, repetisjon og sterke følelser. Den klassiske propagandaen (plakater, taler) er lett å kjenne igjen historisk – dagens varianter kommer som desinformasjon (bevisst usannhet), feilinformasjon (uriktig, men i god tro) og politisk mikromålretting i sosiale medier, forsterket av algoritmer som premierer engasjement over sannhet og av KI-generert innhold (deepfakes). Verktøyene dine: argumentasjonsanalyse (skill påstand, belegg og hjemmel; avslør hersketeknikker og tankefeil som stråmann, skråplan og falsk dikotomi), kildekritikk (hvem tjener på at du tror dette?) og diskursanalyse – å se hvilke ord og fortellinger som rammer inn saken før argumentene begynner. Kritisk lesing er ikke mistenksomhet mot alt, men systematisk sjekk av det som vil noe med deg.
Trenger du mer teori? Se ressurser for dette temaet →
Trykk for å se hvordan begrepet brukes i en setning, ikke bare som definisjon.
Ekte saker du kan bruke i svaret
Les hele saken før du bruker den – da kan du svare når læreren spør videre.

