KarakterløftetEtterkrigslitteraturen (1945–1980)
Du lærer å forklare hvorfor modernismen brøt gjennom etter krigen – fra tungetaledebatten til Profil-opprøret og den politiske 70-tallslitteraturen.
Hva skal du gjøre nå?
Akkurat nok teori til å bruke det
Krigen og atombomben gjorde det vanskelig å skrive som før: hvordan skildre en verden som nettopp hadde vist sitt sammenbrudd, med førkrigstidens trygge former? Lyrikken svarte først. Symbolmodernismen hos Gunvor Hofmo og Paal Brekke bar krigserfaringen inn i norsk poesi, men møtte motstand: i tungetaledebatten (1953–54) avviste Arnulf Øverland de nye diktene som uforståelig «tungetale». Prosaen fulgte etter med Tarjei Vesaas, som i Fuglane og Is-slottet skriver symboltett og ordknapt om sårbarhet – modernisme på nynorsk. På 60-tallet tok Profil-kretsen (Solstad, Økland m.fl.) oppgjør med den psykologiske realismen, og på 70-tallet politiserte litteraturen seg: sosialrealismen skildret arbeidsliv og kvinneliv med marxistisk og feministisk blikk. Samtidig sto den realistiske tradisjonen støtt gjennom hele perioden – Agnar Mykle, Jens Bjørneboe og Ebba Haslund nådde langt flere lesere enn modernistene. På eksamen lønner det seg å bruke debattene (tungetale, Profil) som knagger: de viser at formvalg var verdivalg.
Trenger du mer teori? Se ressurser for dette temaet →
Trykk for å se hvordan begrepet brukes i en setning, ikke bare som definisjon.
Trykk for å se hva forfatteren skrev – og hvordan du bruker det i et eksamenssvar.
Ekte saker du kan bruke i svaret
Les hele saken før du bruker den – da kan du svare når læreren spør videre.
