KarakterløftetOpplysningstiden og revolusjonene
Du lærer å forklare idégrunnlaget bak de politiske omveltningene – fra Montesquieu og Locke til den amerikanske og franske revolusjonen.
Hva skal du gjøre nå?
Akkurat nok teori til å bruke det
Kompetansemålet ber deg gjøre rede for «tanker og ideologier som har ligget til grunn for politiske omveltninger fra opplysningstiden til i dag» og vurdere betydningen for demokratisk deltakelse. Startpunktet er opplysningstiden (ca. 1690–1800): troen på fornuften, vitenskapen og framskrittet, rettet mot eneveldet og kirkens autoritet. Nøkkelideene: naturrettigheter (Locke: liv, frihet, eiendom), folkesuverenitet (Rousseau: makten kommer fra folket), maktfordeling (Montesquieu) og ytringsfrihet (Voltaire). Ideene ble sprengstoff i to revolusjoner: den amerikanske (1776: uavhengighetserklæring og grunnlov – første forsøk på å bygge en stat på opplysningsideene) og den franske (1789: menneskerettighetserklæringen, monarkiets fall – men også terrorvelde og Napoleon). Revolusjonene viser både ideenes kraft og deres grenser: «alle mennesker» omfattet i praksis ikke kvinner, slaver eller eiendomsløse – og nettopp kampen for å UTVIDE prinsippene er tråden videre til demokratiseringen (og til Eidsvoll 1814).
Trenger du mer teori? Se ressurser for dette temaet →
Trykk for å se hvordan begrepet brukes i en setning, ikke bare som definisjon.
Trykk for å se personens tenkning og handlingsrom – og hvordan du bruker dem i et svar.