KarakterløftetNorge etter 1945: velferdsstat og oljealder
Du lærer å gjøre rede for velferdsutviklingen på 1900-tallet og drøfte konsekvensene for menneskers liv – fra gjenreisning til oljefond.
Hva skal du gjøre nå?
Akkurat nok teori til å bruke det
Kompetansemålet: gjør rede for «velferdsutviklingen i Norge på 1900-tallet» og drøft «konsekvenser for menneskers liv». Røttene ligger før krigen (fabrikktilsyn 1892, syketrygd 1909, alderstrygd 1936 – og kriseforliket 1935 som ga arbeiderbevegelsen styringsrollen), men byggefasen er etterkrigstiden: gjenreisningen etter 1945 med Fellesprogrammet, planøkonomi og Marshallhjelp, deretter reform for reform – barnetrygd 1946, universell alderstrygd, folketrygden 1967 som samlet systemet, sykehusutbygging, utdanningseksplosjonen (niårig skole, distriktshøyskoler, Lånekassen). Modellens kjennetegn: universalisme (ytelser til alle, ikke behovsprøvd fattighjelp), høy skatt, trepartssamarbeidet i arbeidslivet – og full sysselsetting som mål. Konsekvensene for menneskers liv er målbare: boligstandard, levealder, sosial mobilitet gjennom utdanning – og kvinnenes revolusjon fra 1970-tallet (utearbeid, barnehager, likestillingslov 1978). Oljealderen fra Ekofisk-funnet 1969 finansierte videreføringen: statlig styring (Statoil 1972, «ti oljebud»), handlingsregelen og oljefondet som generasjonskontrakt. Drøftingsstoffet: bakkene i fortellingen – EF/EU-striden 1972/94, «velferdsstatens grenser», oljeavhengighet og klima.
Trenger du mer teori? Se ressurser for dette temaet →
Trykk for å se hvordan begrepet brukes i en setning, ikke bare som definisjon.
Trykk for å se personens tenkning og handlingsrom – og hvordan du bruker dem i et svar.
Tall du kan bruke som belegg
Statistikk løfter drøftingen fra synsing til belegg. Sjekk ferske tall hos SSB før du bruker dem.