KarakterløftetKolonialisme og imperialisme
Du lærer å gjøre rede for hvorfor kolonimaktene la under seg verden – og å drøfte konsekvensene fra de kolonisertes perspektiv.
Hva skal du gjøre nå?
Akkurat nok teori til å bruke det
Kompetansemålet har to ledd: gjør rede for årsakene til at kolonimakter underla seg landområder, og drøft konsekvensene for menneskene og samfunnene som ble kolonisert. Skill begrepene: kolonialisme er praksisen med å erobre, bosette og utbytte områder (fra 1500-tallet: Amerika, slavehandelen); imperialismen er kappløpet ca. 1870–1914 da europeiske stormakter delte nesten hele Afrika og store deler av Asia mellom seg – med Berlinkonferansen 1884–85 som symbol: Afrika delt med linjal, uten én afrikaner til stede. Årsakene analyseres i tre knipper: økonomiske (råvarer, markeder, investeringer – industrialiseringens behov), politisk-strategiske (stormaktsprestisje, flåtebaser, kappløpets egen logikk) og ideologiske (nasjonalisme, sosialdarwinisme, «den hvite manns byrde», misjon). Konsekvensene må drøftes fra de kolonisertes side: vold og folkerett brutt (Kongo, Herero-folkemordet), økonomier omlagt til råvareeksport, vilkårlige grenser, kulturell og språklig undertrykking – men også de langsiktige følgene: nasjonalistbevegelsene som vokste i kolonienes egne skoler, og avkoloniseringen etter 1945. Perspektivkravet er eksplisitt: «sett fra ulike perspektiver» – bruk det.
Trenger du mer teori? Se ressurser for dette temaet →
Trykk for å se hvordan begrepet brukes i en setning, ikke bare som definisjon.
Trykk for å se personens tenkning og handlingsrom – og hvordan du bruker dem i et svar.
Ekte saker du kan bruke i svaret
Les hele saken før du bruker den – da kan du svare når læreren spør videre.
