KarakterløftetDen kalde krigen og konflikter etter 1945
Du lærer å forklare den bipolare verdensordenen – terrorbalanse, stedfortrederkriger og oppløsning – og å vurdere fredsslutningene etter 1945.
Hva skal du gjøre nå?
Akkurat nok teori til å bruke det
Etter 1945 delte de allierte seierherrene verden i to blokker: USAs kapitalistiske demokratier mot Sovjetunionens kommunistiske ettpartistater – den kalde krigen (ca. 1947–91), «kald» fordi supermaktene aldri møttes direkte i krig. Strukturene: jernteppet gjennom Europa (Tyskland og Berlin delt), Trumandoktrinen og Marshallhjelpen (1947–48) mot Cominform og Warszawapakten, NATO (1949, med Norge som medlem) – og terrorbalansen: atomvåpnene gjorde direkte krig til selvmord (MAD), så rivaliseringen ble ført gjennom stedfortrederkriger (Korea 1950–53, Vietnam, Afghanistan 1979–89), kappløp (rom, våpen) og kriser på randen (Berlin 1948 og 1961, Cubakrisen 1962 – historiens nærmeste atomkrig). Avspenning og opprustning vekslet til Gorbatsjovs reformer, murens fall 1989 og Sovjetunionens oppløsning 1991. Kompetansemålets refleksjon om «fredsslutninger» har to gode caser her: oppgjøret etter 1945 (Nürnberg + Marshallhjelp + innbinding – forsoningens suksess i vest) og 1990-tallets «nye begynnelse» som endte i nye kriger (Jugoslavia) – og i debatten om NATO-utvidelse og dagens konfrontasjon med Russland. Norge i den kalde krigen: alliert i vest, nabo i øst – basepolitikkens balansegang.
Trenger du mer teori? Se ressurser for dette temaet →
Trykk for å se hvordan begrepet brukes i en setning, ikke bare som definisjon.
Trykk for å se personens tenkning og handlingsrom – og hvordan du bruker dem i et svar.