KarakterløftetIdeologiene: fra liberalisme til fascisme
Du lærer å gjøre rede for de store ideologiene og bruke dem som forklaringsverktøy – fra 1800-tallets ismer til totalitarismen.
Hva skal du gjøre nå?
Akkurat nok teori til å bruke det
En ideologi er et helhetlig idésystem om hvordan samfunnet ER, BØR være og skal ENDRES. 1800-tallets Europa er ideologienes verksted: liberalismen (individets frihet, rettsstat, markedsøkonomi – borgerskapets ideologi), konservatismen (Burke: endring gjennom erfaring og tradisjon, ikke revolusjon), sosialismen (Marx: klassekamp, kollektivt eierskap – arbeiderklassens svar på industrialiseringen) og nasjonalismen (folket som skjebnefellesskap – frigjørende OG aggressiv). På 1900-tallet radikaliseres feltet: kommunismen (revolusjonær sosialisme, Lenin/Stalin), fascismen (Mussolini: nasjonen over alt, fører, vold som verdi) og nazismen (fascisme + biologisk rasisme og antisemittisme). Sosialdemokratiet velger reformveien og bygger etterkrigstidens Norge. Eksamensgrepet: bruk ideologiene som analyseverktøy – hvilken ideologi lå bak denne bevegelsen/dette vedtaket, hva lovet den hvem, og hva betydde den for demokratisk deltakelse? Det siste er kompetansemålets kjerne: noen ideologier utvidet deltakelsen, andre avskaffet den.
Trenger du mer teori? Se ressurser for dette temaet →
Trykk for å se hvordan begrepet brukes i en setning, ikke bare som definisjon.
Trykk for å se personens tenkning og handlingsrom – og hvordan du bruker dem i et svar.
Tall du kan bruke som belegg
Statistikk løfter drøftingen fra synsing til belegg. Sjekk ferske tall hos SSB før du bruker dem.