KarakterløftetHistorisk metode og kildekritikk
Du lærer å utforske fortiden som en historiker: problemstilling, kildekritikk og egne slutninger – ferdigheten hele faget vurderes med.
Hva skal du gjøre nå?
Akkurat nok teori til å bruke det
Kompetansemålene krever at du kan «utforske fortiden ved å formulere problemstillinger, finne, vurdere og bruke ulikt materiale og presentere egne slutninger». Arbeidsgangen er historikerens metode: still et historisk spørsmål, finn kilder (alt materiale fra fortiden som kan belyse spørsmålet), og vurder dem kildekritisk. Grunnskillene: levning og beretning (alle kilder er levninger fra sin tid – bare noen FORTELLER om noe), førstehånds- og andrehåndskilde (var opphavspersonen til stede?), og primær- og sekundærkilde (nærmest hendelsen – eller bygget på andre). Kildekritikkens spørsmål: hvem laget kilden, når, for hvem og hvorfor? En kilde er aldri «god» eller «dårlig» i seg selv – den er god eller dårlig TIL spørsmålet ditt: en NS-propagandaplakat er ubrukelig som beretning om krigens gang, men førsteklasses som levning etter propagandaen. Til slutt sammenligner du framstillinger: kompetansemålet ber deg vise at historiske framstillinger «preges av opphavspersonens ståsted og kontekst» – det gjelder læreboka di også.
Trenger du mer teori? Se ressurser for dette temaet →
Trykk for å se hvordan begrepet brukes i en setning, ikke bare som definisjon.
Tall du kan bruke som belegg
Statistikk løfter drøftingen fra synsing til belegg. Sjekk ferske tall hos SSB før du bruker dem.