KarakterløftetHistoriebruk, historiebevissthet og periodisering
Du lærer å analysere hvordan fortiden brukes – av politikere, nasjoner og deg selv – og å drøfte brudd, kontinuitet og periodenes merkelapper.
Hva skal du gjøre nå?
Akkurat nok teori til å bruke det
Tre kompetansemål møtes her. Historiebevissthet: fortolkninger av fortiden er alltid preget av nåtidsforståelse og forventninger til framtiden – vi står i et samspill mellom fortid, nåtid og framtid. Historiebruk: fortiden BRUKES av aktører med hensikter – til identitet, legitimering, underholdning, læring og propaganda. Kompetansemålet ber deg både identifisere bruken og «drøfte hensikten». Norge er et kroneksempel: 1800-tallets nasjonsbygging skapte en nasjonal fortelling (vikinger, Snorre, bunader, 17. mai) som ga fellesskap – men også usynliggjorde samer og minoriteter; det er et eget kompetansemål å analysere dette. Periodisering og brudd/kontinuitet: inndelinger som «middelalderen» og «etterkrigstiden» er historikernes verktøy, ikke naturens orden – de framhever noe og skjuler noe annet, og du skal kunne drøfte om en utvikling er brudd eller kontinuitet, og hva som gjør en hendelse «betydningsfull». Grepet som gir toppkarakter: vis at samme fortid kan brukes, deles inn og fortelles ulikt – og drøft hvem som tjener på hver versjon.
Trenger du mer teori? Se ressurser for dette temaet →
Trykk for å se hvordan begrepet brukes i en setning, ikke bare som definisjon.
Ekte saker du kan bruke i svaret
Les hele saken før du bruker den – da kan du svare når læreren spør videre.
