KarakterløftetDemokratisering, myndiggjøring og frigjøring
Du lærer hvordan grupper kjempet seg inn i demokratiet – bønder, arbeidere, kvinner og samer – og hvordan kampene samtidig bygde demokratiet selv.
Hva skal du gjøre nå?
Akkurat nok teori til å bruke det
Kompetansemålet ber deg utforske «hvordan mennesker har arbeidet for myndiggjøring og frigjøring i norsk og samisk historie» og vise hvordan de «samtidig har bidratt til utviklingen av demokratiet». Den norske demokratiseringen 1814–1913 er en trapp: Grunnloven 1814 ga stemmerett til kanskje 40 prosent av mennene (embetsmenn, bønder, byborgere), formannskapslovene 1837 ga lokalt selvstyre, bondeopposisjonen og motkulturene flyttet makt nedenfra, parlamentarismen 1884 la regjeringen under Stortinget, og stemmeretten ble allmenn for menn i 1898 og kvinner i 1913 (som første selvstendige land i verden). Drivkreftene var organiserte bevegelser: thranitter, arbeiderbevegelse, kvinnebevegelse (Camilla Collett, Gina Krog, sanitetskvinnene), lekmannsbevegelse og målsak. Baksiden var fornorskingspolitikken: mens flertallet ble myndiggjort, ble samer og kvener utsatt for systematisk assimilering (internatskoler, jordsalgslov, språkforbud) – og samisk myndiggjøring (fra Kautokeino-opprøret 1852 via Elsa Laula Renberg og samemøtet 1917 til Alta-saken og Sametinget 1989) er derfor både frigjøringshistorie og demokratihistorie. Grepet: vis at demokratiet ikke ble GITT, men KREVD – og at hver utvidelse endret hva demokrati betyr.
Trenger du mer teori? Se ressurser for dette temaet →
Trykk for å se hvordan begrepet brukes i en setning, ikke bare som definisjon.
Trykk for å se personens tenkning og handlingsrom – og hvordan du bruker dem i et svar.
Ekte saker du kan bruke i svaret
Les hele saken før du bruker den – da kan du svare når læreren spør videre.
Tall du kan bruke som belegg
Statistikk løfter drøftingen fra synsing til belegg. Sjekk ferske tall hos SSB før du bruker dem.