KarakterløftetAndre verdenskrig – ute og hjemme
Du lærer å drøfte krigens bakgrunn og vendepunkter – og å utforske nordmenns handlingsrom og valg under okkupasjonen.
Hva skal du gjøre nå?
Akkurat nok teori til å bruke det
To kompetansemål bærer temaet: drøft «bakgrunnen for verdenskrigene» og utforsk «menneskers handlingsrom og valgmuligheter i konfliktsituasjoner». Bakgrunnen: Hitlers program (revisjon av Versailles, Lebensraum, raseideologi), 1930-tallets aggresjon (Rhinland 1936, Anschluss og München-forliket 1938, Tsjekkoslovakia 1939) møtt med ettergivenhetspolitikk (appeasement), Molotov–Ribbentrop-pakten august 1939 – og angrepet på Polen 1. september. Krigens gang i store trekk: aksemaktenes fremmarsj 1939–42, vendepunktene (Stalingrad, Midway, El Alamein 1942–43, D-dagen 1944) og den totale kapitulasjonen 1945 – med atombombene som slutstrek og ny tidsalder. Norge: 9. april 1940, kongens nei, okkupasjonsregimet med Quisling og Terboven – og hele spekteret av handlingsrom: motstand (sivil: læreraksjonen, kirkekampen; militær: Milorg, tungtvannsaksjonen; krigsseilerne), tilpasning (hverdagsliv under rasjonering), og medvirkning (NS-medlemskap, frontkjempere, angiveri). Krigen i Norge er kompetansemålets perfekte case: utforsk VALGENE – lærerens, krigsseilerens, NS-medlemmets – i lys av hva de kunne vite og risikere, og vurder konsekvensene, inkludert rettsoppgjøret.
Trenger du mer teori? Se ressurser for dette temaet →
Trykk for å se hvordan begrepet brukes i en setning, ikke bare som definisjon.
Trykk for å se personens tenkning og handlingsrom – og hvordan du bruker dem i et svar.
Ekte saker du kan bruke i svaret
Les hele saken før du bruker den – da kan du svare når læreren spør videre.
